Reisen fram til vi kunne trekke opp lokket på den første vareprøven fra Fangst startet på mange måter på midten av 1800 tallet da Danmark og Norge hadde et utall av små og mellomstore hermetikkfabrikker som konserverte det som ble høstet fra havet og egnet seg for konservering.
For 50-60 år siden var Danmark og Norge noen av de største produsentene og eksportørene av fisekonserver. De fleste som kan sin gastronomiske historie, vet at Stavanger i sin tid var Norges hermetikkhovedstad med opp mot 60% av byens befolkning direkte og indirekte sysselsatt i hermetikkindustrien. Etter hvert som omsetning av matvarer endret seg og hermetikk ble ukult ble de fleste fabrikkene stengt ned og gode tradisjoner lagret i arkivbokser og lokale museum. Som man sier det i Stavanger; det luktet ikke lenger sild på buss nummer 4 fra Storhaug. Parallelt skjedde det samme i Danmark.
Danmark og Norge gikk fra å være eksportører av god fiskehermetikk til å importere det meste som ble solgt. I Spania og Portugal holdt de produksjonen og forbruket av fiskekonservene i hevd. De marine godsakene ble servert både hjemme og på restaurant. Dessverre ble disse delikatessene stadig sjeldnere å se utenfor opphavslandene. Rundt 2010 skjedde det noe, og barer og restauranter i trendsettende storbyer som London begynte å servere fiskekonserver som barsnacks. I 2014 ble Pop-up restauranten «TinCan» i London en snakkis og stedet man bare måtte innom om man var en ekte «foodie».
